lørdag 9. oktober 2010

Vorma 08.10.10

På fredag padlet jeg en tur alene, jeg la ut fra Vormsund brygge kl. 17.30 og padlet oppover Vorma. Det er helt fantastiske høstfarger nå, så selv om det var overskyet og yr i luften nøt jeg hvert padletak. Helt herlig!



Her og der var det områder med lekne strømninger i vannet, og disse måtte jeg selvfølgelig undersøke nærmere. Vorma har etter hva jeg kan se høy vannstand nå og strømmen var sterkere enn forrige gang jeg padlet der. Det ble holdt et rolig tempo oppover elva, jeg tittet på fugler og tok noen bilder, så det tok litt tid å padle. :) Man kan ikke tenke fart på en slik vakker høstdag, da går man glipp av naturopplevelsen!




Da jeg hadde padlet et stykke oppover elva begynte det å skumre, men jeg padlet videre en stund til (siste del av turen ble bildeløs da kameraet mitt syntes det var blitt for mørkt for fotografering). Jeg håpet å få se bever og forsøkte å padle så stille jeg kunne. Det er ikke så lett å padle stille oppover mot strømmen, og siden det nå var blitt mørkt bestemte jeg meg for å snu.

Jeg krysset over til den andre siden, der la jeg åra på kajakken og lot meg føres lydløst nedover av strømmen. Jeg la meg ganske nær land og i fraværet av plaskelyder fra åra kunne jeg høre masse lyder inne fra den mørke skogen. Det knakk og knaste i kvister og jeg stanset opp for å finne ut hva det var. Kajakken gled inn mot land og da jeg kom nærmere kunne jeg høre lydene av et dyr som tuslet rundt rett bak noen busker inne på bredden. På lydene fant jeg ut at det måtte være et rådyr, men pga. mørket kunne jeg ikke se det. Jeg ble sittende helt inne ved land ganske lenge, rådyret merket ikke at jeg var der til tross for at det kun var en liten busk mellom oss. Da det til slutt oppdaget meg flyktet det innover skogen, jeg skulle til å padle videre da det plutselig kom et kjempeplask rett ved siden av meg... Åh, som jeg skvatt!! En bever hadde kommet litt tettere på meg enn den likte før den oppdaget meg, og fant det tydeligvis nødvendig å lage et skikkelig skremmeplask med halen. Jeg holdt på å falle ut av kajakken, så redd ble jeg...hehe...

Etter overraskelsen med beveren gikk resten av turen rolig for seg. Jeg fløt nedover elva og tok bare et par padletak i ny og ne. Tiden det tok for strømmen å føre meg tilbake til brygga brukte jeg godt; jeg snuste inn den friske høstluften, lyttet til lydene i mørket og generelt bare nøt livet. :) Deilig!

2 kommentarer:

  1. Høres ut som en fantastisk tur.
    Skulle nok slengt meg på :-(

    Flott gjenfortalt :-)

    SvarSlett
  2. Ja, det var en så flott tur at jeg vurderer å gjenta den allerede i morgen. :) Vil du være med så heng på. Det blir helt rolig padling, uten noe stress.

    SvarSlett