søndag 22. mai 2011

Leira - 20.05.11

På fredag var det Leira-padling som sto i kalenderen. Jeg gledet meg til å padle på denne elva, for jeg hadde hørt rykter om at nattergalen kunne finnes ved breddene her, og at beveren var tallrik. Og det viste seg å stemme! :)







Sverre og jeg avtalte å møtes ved Sørum fritidsgård for så å padle oppover mot Leirsund, vi trillet kajakkene ned til elva og la ut ca. ved 17 tiden. Leira bukter og svinger seg som en stor slange gjennom landskapet, og selv om avstanden fra utgangspunktet og opp til Leirsund ikke er langt i luftlinje blir padlestrekket betydelig lenger pga. måten elva snirkler seg frem. Elvebreddene er fulle av bregner, bekkeblom, hegg og gråor (ispedd noen mandelpil og enkelte majestetiske eksemplarer av hvitpil), og fordi vegetasjonen ofte henger utover og ned i elva får man en slags jungelfølelse av å padle der.






 





Vi padlet nesten opp til Leirsund før sulten kom snikende og det var på tide med en liten hurtigrast. Sverre fant det jeg mistenker å være den mest utilgjengelige plassen langs hele elva. Etter gjørmebryting, fjellklatring og generell baksing kom vi oss opp til en jordekant hvor vi kunne sette oss for å innta litt karbohydrater. Moralen i historien er; pakk sjokolade lett tilgjengelig i dagsluka, slik at man ikke nødvendigvis må opp på land for å finne frem noe å bite i...


Hurtigrast oppe ved et jorde... :)



Når vi hadde spist opp sjokoladen og hvilt litt, bakset vi oss tilbake til båtene og satte snuten nedover elva igjen.








Det begynte nå å gå mot kvelden, og etter å ha padlet en stund gikk vi i land på en mye bedre egnet rasteplass. Idet vi dro kajakkene på land satte en nattergal i å synge, jeg har aldri hørt nattergal før så det var veldig artig! (Her er forresten et lydspor av en syngende nattergal). Jeg fikk også en innføring i hvilke andre fugler vi hørte rundt oss. På rasteplassen var det en tidligere brukt bålplass, og siden det falt regn på onsdag var området såpass fuktig at Sverre mente det var trygt å tenne opp et lite pølsebål, så da fikk vi i oss litt varm mat også.







Mens vi rastet ventet jeg på at det skulle komme bever svømmende forbi, og hadde jeg sett bedre etter ville jeg nok fått øye på dem, for med det samme vi skulle legge kajakkene ut på vannet igjen plasket det i beverhaler både her og der. På veien nedover kom vi helt ut av tellingen over hvor mange vi så ...mange var de iallefall. :) En bever holdt til og med på å krasje inn i kajakken min! Den kom svømmende rett mot meg, og svingte forbi først når den nesten buttet snuten borti kajakktuppen. Etter dette fant jeg ut at jeg skulle forsøke å filme litt, men dessverre var de mest spennende bevermøtene allerede forbi når kameraet var fisket frem. Noe beveraktivitet ble allikevel fanget på film, så her kommer en liten videosnutt:






Vi vekslet mellom å drive nedover med strømmen mens vi tittet etter bever, og å padle i litt raskere tempo for å få varme i kroppen. Snart var vi nede ved utgangspunktet igjen og vi trillet kajakkene tilbake til bilene.

Leira er en flott elv med spennende dyre- og planteliv, og turen frister til gjentagelse! Jeg får vel sende ut en e-post til resten av Nes-gjengen med forslag om å ta en av fellesturene der. :)

Takk for en flott tur Sverre. :)

2 kommentarer:

  1. Å så gøy!!! Artig å se Trude! =)

    Susan

    SvarSlett
  2. Ja, det var gøy med alle beverne! Og morsomt at jeg fikk fanget noe av det på film. :)

    SvarSlett