torsdag 16. juni 2011

Teknikktrening på Sagstusjøen 14.06.11

Tirsdag inviterte Jørn til teknikktrening og kajakklek på Sagstusjøen. Jeg var nok ikke alene om å synes det hørtes gøy ut, for til sammen ble vi 8 stk. som møtte opp.





Fersk padler; lykkelig i nykjøpt kajakk! :)


Vi padlet først en liten runde for å varme opp, så satte vi i gang med redningsøvelser og litt balansetrening. For min del merket jeg raskt at åreposeredning må øves mer på, for jeg hadde nesten glemt hvordan man skal gjøre det. Cowboyentring/sideentring er og blir det enkleste, og jeg har derfor sluntret litt unna åreposestyret. Kamerat- og stigeredning ble også repetert, og stigeredning virker fortsatt mer stabilt og trygt synes jeg. Bytting av kajakker midt ute på vannet ble også utført, faktisk uten at noen plumpet uti, hehe... :P En annen ting vi lærte denne kvelden var hvor fort kajakken kan blåse avsted om man ikke holder den fast, og det kan bli tungt å svømme etter for å ta den igjen!


Cowboyentring...

Her slappes det av... :P

Undertegnede har det travelt med å komme seg i kajakken...

Å padle oppreist i kajakken er en utfordring!

Re-entry og rulle...

Balansetrening...




Det ble mye latter og lek på vannet, slike kvelder med fokus på teknikk og redningsøvelser er flott krydder innimellom turpadlingen. Ikke bare fordi det er viktig å kunne teknikken og redningsøvelsene godt, men også fordi det er hyggelig å leke og le sammen med andre i kajakkmiljøet. Og det er ikke så farlig om man ikke får til det man hadde tenkt, det viktige er at man har det gøy og prøver nye ting! For meg er slik trening gull verdt; når man leker seg i kajakken er det gitt at man vil gå rundt maaange ganger - og eksponeringsterapi i trygge omgivelser er god medisin mot vannskrekken min! :)

Jeg håper det blir flere slike kvelder utover sommeren!

Takk for en morsom og lærerik kveld Jørn, Bjarne, Tor, Sverre, Rolf, Beate og Frode. :)

torsdag 9. juni 2011

På Uåa en junikveld- 07.06.11

Tirsdag inviterte Bjørn Ivar til tur på Uåa, klokka 18 var vi tre stk. som møtte opp under brua ved Uvesund. Været var overskyet og det hadde regnet tidligere på dagen, men på padletur er det slettes ikke så ille med gråvær. Vi padlet i rolig tempo oppover elva mens vi snakket om løst og fast. Blant annet ble navnet på elva heftig diskutert. Noen kaller elva for Uåa, mens andre kaller den Ua. Hva som er det korrekte navnet kom vi ikke til enighet om, men jeg holder en knapp på Uåa. (Selv om jeg med misnøye må strekke meg så langt som å innrømme at Ua muligens er det riktige rent historisk sett.)








Vi padlet opp mot tømmerbrua og fortsatte inn i Fallåa, her blir elva noe smalere og det er mer skog langs breddene.







Da vi kom opp til Sagen så vi at regnet hadde fylt opp elva siden sist, og det var mye større vannføring i det vesle "fossestryket" enn på forrige tur. Det lå også mye hvitt skum på vannoverflaten og i gresset langs land. Vi lekte oss litt i strømmen der oppe, og tok noen bilder, før vi gikk i land for å raste.








Denne turen var i utgangspunktet ment som en kort kveldstur, og rasten skulle egentlig ikke bli så lang, men vi fant ut at det ville vært hyggelig med et bål - og når bålet var tent, og det vi hadde av mat og drikke var delt imellom oss, ble det så koselig en plass å være at vi ble sittende i flere timer. Det var en idyllisk liten leirplass, og med hyggelig selskap flyr tiden raskt forbi. Vi skulle tidlig opp dagen etter alle tre, men fant ut at det var verdt å være litt trøtte på jobb, i bytte mot bålkos og skumringspadling. Junikvelder er herlige!






Jeg er ikke sikker på hvor mange klokka var blitt da vi fant ut at vi måtte starte på hjemturen, men sola var gått ned og tussmørket hadde kommet sigende sammen med disen over vannet. På veien nedover var det helt stille rundt oss, når vi tok en pause fra padlingen og lot oss gli nedover med strømmen hørtes ikke en eneste lyd. En elg lusket lydløst bort fra elvekanten da vi kom drivende forbi, men ellers var det ingen andre dyr å se, ikke fugl og ikke bever...

Til slutt var vi tilbake ved Uvesund og kunne sette snuten hjemover for å sove. Jeg tror klokka var blitt rundt ett på natta...

Tusen takk for en eventyrlig tur, Bjørn Ivar og Sverre! :)

søndag 5. juni 2011

Safari på Leira - 03.06.11

Jeg padlet på Leira første gang for to uker siden, og den turen var så flott at jeg bare måtte gjenta den, yrende beveraktivitet i vannet og fugler som synger kreative triller i trærne er ikke å forakte på padletur! Sverre og jeg troppet opp ved Sørum fritidsgård ved 16 tiden fredag ettermiddag, jeg hadde tatt på meg våtdrakt, men fant raskt ut at det ble altfor varmt - trodde jeg skulle få heteslag der vi trillet kajakkene ned til vannet, og har nå lært at 24 ºC og stekende sol er T-skjortevær, ikke 3-5 mm neoprenvær...







Da vi hadde kommet oss på vannet (jeg hadde da fått på meg en tynn bomullsgenser istedenfor neopren) ble temperaturen lettere å takle, og myggen som fulgte etter oss på land hadde forsvunnet. Etter å ha padlet rundt en elvesving eller to satte en nattergal i å synge fra et tre inne på bredden, og det ble ikke den siste vi hørte denne kvelden!






På turen oppover ble det jo litt knipsing av bilder også, alle som har vært på tur med meg vet at jeg kan bli lettere panisk når noen sikter et kamera mot meg, denne gangen var intet unntak, og "Sverre - den grusomme" gled overraskende lett inn i rollen som paparazziterrorist! Det ble litt foto-krig, men tror jeg klarte å lure meg unna de fleste bildene. ;)


Foto-krig...



Etter å ha padlet et godt stykke oppover elva gikk vi i land for å raste, nede ved elvekanten tente vi opp et lite bål for å grille noen pølser, og for å holde myggen på avstand (skogbrannvarselet ble sjekket før turen, og det viste liten fare). Her ved rasteplassen fikk Sverre (mens jeg ante fred og ingen fare) på sleipt vis knipset et par bilder av meg. Jeg fikk ham til å slette det ene, men det andre ligger fortsatt på minnebrikken i kameraet hans. Grøss... Avstandsbilder er greit, men blir det for tett på får jeg helt angst. Som hevn legger jeg inn bildet jeg tok av ham, det er ikke like tett på, men det får duge...

(Oppdatering; utspekulert som jeg er har jeg nå fått Sverre til å slette bildet av meg, men sletter jeg bildet av ham her? - Nei... Hehe...)




Etter å ha rastet ferdig la vi ut på vannet igjen. Nå var det begynt å gå mot kveld, og beveren hadde begynt å plaske rundt i elva. Det er virkelig et bevereldorado i Leira, det kryr av dem! Noen av beverne var lettskremte og plasket advarende med halen med en gang de så oss, mens andre svømte i sikksakk foran båtene for å stille nysgjerrigheten over de merkelige farkostene som kom drivende. En kom også svømmende over elva med en kvist i munnen, mens en annen igjen satt på land og tygget bark fra trærne. (Tok opp noen filmklipp av beverne, og på starten av filmen kan man høre nattergalen synge. Mulig volumet må justeres litt opp for å kunne høre detaljene i sangen...)






Noe annet som var litt spesielt på denne turen var fiskene - rett som det var hørte vi sprelling inne i sivet ved elvebredden, og noen ganger kunne vi til og med se fisker som sprellet seg noen centimeter opp på land for så å plumpe uti vannet igjen. Er det gyting på gang, tro? Har ikke sett fisker oppføre seg på det viset før... Et par elg krysset også elva et stykke foran oss, de var for langt unna (og det var begynt å bli mørkt) så jeg fikk dessverre ikke fanget de på film.


Hvitpil



Nattergalene skjemte oss virkelig bort med sangen sin denne kvelden, de skrudde volumknappen på fullt og underholdt oss flere steder på hjemturen, men sangen bleknet litt i forhold til Myrsangeren som vi hørte etter å ha kommet oss i land igjen. For en kreativ liten skapning denne Myrsangeren er! Den imiterer andre fuglearters sang, og den kan lire av seg tirader og strofer fra opptil et par hundre arter, alt flettet sammen til en fantastisk symfoni - man kan kjenne igjen lyder fra arter som er vanlige her i Norge, men siden den tilbringer det meste av året i Afrika kan man også høre mange fremmede kvittrerier fra sydligere strøk. Jeg hentet mobiltelefonen min for å gjøre et opptak av sangen, men det ble så dårlig kvalitet at jeg heller legger inn en lenke til et annet klipp - Myrsanger, lyd.

Å høre Myrsangeren improvisere var en fin måte å avslutte Leirakvelden på, og jeg håper på flere slike naturopplevelser i fremtiden!


EDIT: Nå viser det seg at det likevel ikke var Myrsanger vi hørte etter padleturen, men en sjeldnere gjest her i landet - Busksanger (Acrocephalus dumetorum). Sverre har gjort noen lydopptak av fuglen og sendt klippene til meg, siden det ikke finnes noen mulighet for å legge mp3-filer direkte ut i bloggen la jeg lydsporet sammen med et bilde (også fra Sverre) og laget en liten filmsnutt av det hele. Som Myrsangeren imiterer også Busksangeren plystring fra andre fuglearter, og den er vel verdt å lytte til - fantastisk flott sang fra en liten fjærball! :)


video


Takk for turen, Sverre. :)