torsdag 9. juni 2011

På Uåa en junikveld- 07.06.11

Tirsdag inviterte Bjørn Ivar til tur på Uåa, klokka 18 var vi tre stk. som møtte opp under brua ved Uvesund. Været var overskyet og det hadde regnet tidligere på dagen, men på padletur er det slettes ikke så ille med gråvær. Vi padlet i rolig tempo oppover elva mens vi snakket om løst og fast. Blant annet ble navnet på elva heftig diskutert. Noen kaller elva for Uåa, mens andre kaller den Ua. Hva som er det korrekte navnet kom vi ikke til enighet om, men jeg holder en knapp på Uåa. (Selv om jeg med misnøye må strekke meg så langt som å innrømme at Ua muligens er det riktige rent historisk sett.)








Vi padlet opp mot tømmerbrua og fortsatte inn i Fallåa, her blir elva noe smalere og det er mer skog langs breddene.







Da vi kom opp til Sagen så vi at regnet hadde fylt opp elva siden sist, og det var mye større vannføring i det vesle "fossestryket" enn på forrige tur. Det lå også mye hvitt skum på vannoverflaten og i gresset langs land. Vi lekte oss litt i strømmen der oppe, og tok noen bilder, før vi gikk i land for å raste.








Denne turen var i utgangspunktet ment som en kort kveldstur, og rasten skulle egentlig ikke bli så lang, men vi fant ut at det ville vært hyggelig med et bål - og når bålet var tent, og det vi hadde av mat og drikke var delt imellom oss, ble det så koselig en plass å være at vi ble sittende i flere timer. Det var en idyllisk liten leirplass, og med hyggelig selskap flyr tiden raskt forbi. Vi skulle tidlig opp dagen etter alle tre, men fant ut at det var verdt å være litt trøtte på jobb, i bytte mot bålkos og skumringspadling. Junikvelder er herlige!






Jeg er ikke sikker på hvor mange klokka var blitt da vi fant ut at vi måtte starte på hjemturen, men sola var gått ned og tussmørket hadde kommet sigende sammen med disen over vannet. På veien nedover var det helt stille rundt oss, når vi tok en pause fra padlingen og lot oss gli nedover med strømmen hørtes ikke en eneste lyd. En elg lusket lydløst bort fra elvekanten da vi kom drivende forbi, men ellers var det ingen andre dyr å se, ikke fugl og ikke bever...

Til slutt var vi tilbake ved Uvesund og kunne sette snuten hjemover for å sove. Jeg tror klokka var blitt rundt ett på natta...

Tusen takk for en eventyrlig tur, Bjørn Ivar og Sverre! :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar